Daniela Bergschneider

I stayed here until it became something else

Springbrettpris-vinner

Kva skil verda frå henne sjølv? Kva får ho til å stikke seg ut, endrast – materie ein kan skilje frå anna materie? Det er ikkje tilfeldig at huda er kroppens største organ. Ei overflate strekt ut og over, dekkande over delane som utgjer ei form. Ulike taktile kvalitetar fylgjer former, gjev ei utside til ei innside – ein diplomatisk handling mellom det som ligg inni og det som ligg utanpå; eit ly og eit skjold.

I Daniela Bergschneider sine verk finn ein alltid små spor av forhandling: mellom rørsle og stilla, mellom utviding og innskrenking. Mellom former som kjennest kjende, men likevel framande – som eit vagt minne av noko ein ein gong kjende, eller eit forvarsel om noko som skal kome. Bergschneider lagar og repeterer små, modulære former i porselen som ho dekkjer med handfarga, semitransparent nylon og knyter saman til større einingar. Nokre gonger tek porselenet form som minner om små bein – tynne og lange, som små fugleskjelett, samla i reir av nylon. Andre gonger tek det form av strukturar som hintar til vekst, til noko som byggjer på seg sjølv, og leiker med måten vi oppfattar innside og utside på.

Utdrag frå tekst av Sara Kollstrøm Heilevang

"I stayed here until it became something else" er ein utstilling av Springbrettprisvinner Daniela Bergschneider.

Daniela Bergschneider utforsker forholdet mellom tekstiler og keramikk gjennom skulpturelle verk som ligner hybride organismer, som samtidig kan være som dyr, planter, antropomorfe og abstrakte. Bergschneider er interessert i former som motsetter seg tydelig klassifisering – former som føles både kjente og fremmede på samme tid.

Daniela Bergschneider (f. 1986, Tyskland) er basert i Bergen, hvor hun fullførte sin mastergrad i kunst ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB i 2020. Hun har også studert ved University of Paderborn og University of Applied Sciences in Hamburg. Bergschneider har deltatt i gruppeutstillinger både nasjonalt og internasjonalt.

Utstillingsarkitekturen ble utviklet av Monika Jasiokova, SKALAVIND.
Utstillingen er støttet av Bergen kommune og Kulturdirektoratet. Takk til Abraham Odfjells Stiftelse for å ha mottatt Springbrettprisen 2024.

ENGLISH:

I stayed here until it became something else 

Daniela Bergschneider

Winner of Springbrettprisen

What separates the world from itself? What makes it stand out, become different—matter that’s distinguishable from other matter? It is no coincidence that the skin is the largest organ. Different tactile qualities follow shapes, providing an outside to an inside—a diplomatic action between what lies within and what lies without; a shelter and a shield.

In Daniela Bergschneider’s work, a solemn trace of negotiation can always be found: between movement and stillness, between expansion and contraction. Between shapes that feel familiar, yet somehow strange, like a vague memory of something once known, or a premonition of something yet to come. By making and repeating small, modular shapes in porcelain, Bergschneider covers them with hand-dyed, semi-transparent nylon, tying them into the fabric to construct larger forms. Sometimes the porcelain takes on shapes reminiscent of small bones—thin and elongated, like the skeletons of tiny birds, gathered and collected in nylon nests. Sometimes it assumes structures that hint at growth, at something unfolding, building, and attaching to itself; playing with our perception of what it means to be outside and inside.

Excerpt from text by Sara Kollstrøm Heilevang

"I stayed here until it became something else" is an exhibition by Daniela Bergschneider, winner of Springbrettprisen.

Daniela Bergschneider explores the relationship between textiles and ceramics through sculptural works that resemble hybrid organisms, simultaneously animal, plant, anthropomorphic, and abstract. Bergschneider is interested in forms that resist clear classification - shapes that feel both familiar and alien at the same time.

Daniela Bergschneider (b. 1986, Germany) is based in Bergen, where she completed her master’s degree in Fine Art at UiB’s Faculty of Art, Music and Design in 2020. She also studied at the University of Paderborn and the University of Applied Sciences in Hamburg. Bergschneider has participated in group exhibitions both nationally and internationally.

The exhibition architecture was developed by Monika Jasiokova, SKALAVIND @monikajasiokova

The exhibition is supported by Bergen Muncipality and Kulturdirektoratet. Thanks to the Abraham Odfjells Stiftelse for receiving the Springbrettprisen 2024.

Nina Grieg

Alignments

Ytre sal, Kunstgarasjen

Nina Grieg arbeider prosessorientert med maleri og skulptur innenfor et formalt rammeverk.

I spennet mellom maleri og skulptur etableres en undersøkelse i sjiktet mellom blikkets intellektuelle forståelse og den fysiske erfaringen. Arbeidene adresserer eksistensielle spørsmål ved å sammenstille menneskelige og naturlige strukturer og prosesser, med en vekting på det sansbare, materialitet og paradokser. 

Utstillingen Alignments tar utgangspunkt i avstøpninger av funksjonelle objekter, som vannrør, satt sammen i nye konstellasjoner med referanser til kroppslige dimensjoner og elementer. Samtidig kan arbeidene leses som forsøk på å oversette et malerisk, lagvis tankesett til skulpturell form.

Alignment betyr justering eller samsvar, og beskriver konseptet om å rette noe i forhold til noe annet for å oppnå ønsket posisjon eller harmoni. Gjennom maleriske og skulpturelle forenklinger, gester og handlinger, ser hun nærmere på hvordan sammenstillinger av materialer og funksjoner kan åpne for nye lesninger. Materialer får renne og kollapse av egenvekt, bøyes, knytes og forsteines. 

Nina Grieg (f.1972) bor og arbeider i Bergen. Grieg har MA fra Goldsmiths College i London og Diplom fra Kunsthøgskolen i Bergen, avd Vestlandets Kunstakademi, og har vist arbeider nasjonalt og internasjonalt.

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Kulturrådet.

Wisam Al-Samad

“Planets of Aurora”

Utstilling i ytre sal.

I 'Planets of Aurora' viser Wisam Al-Samad ett verk om består av 44 sfæriske skulpturer i varierende størrelser, arrangert som en sammenhengende konstellasjon som minner om et levende kosmisk system. Hver kule bærer et synonym for ordet kjærlighet, utført i arabisk kalligrafi, og knytter språkets indre struktur til ideen om universet som et helhetlig system der ingen elementer står isolert, men inngår i et nettverk av relasjoner og betydninger.

Al-Samad utforsker hvordan ord, former og materialer kan bære følelser, erfaringer og historie, og kjærlighet, språk og kulturell hukommelse står sentralt. Planets of Aurora ikke bare en samling skulpturer, men et helhetlig visuelt univers. Hver kule er et selvstendig uttrykk, men samtidig del av en større orden. Kunstneren reflekterer over kjærlighet som en samlende kraft, og over naturen som en kontinuerlig formende energi.

Kulens farger og form er ikke bare abstrakt, men en direkte referanse til jorden, til planeten, til steinen formet og polert av naturens krefter. Overflatene er ikke glatte eller geometrisk perfekte, men brutt opp, lagdelte og ujevne – en tydelig refleksjon av Norges ujevne og dramatiske landskap.

Den gjentatte gylne sirkelen representerer punktet i arabisk kalligrafi – det strukturelle elementet som avgjør bokstavens identitet og betydning. Uten punktet forstyrres meningen. Ved å forstørre dette punktet og gjøre det til en gyllen sirkel, blir det minste elementet et energisk sentrum. Det representerer begynnelse, opprinnelse og balanse – slik et lite himmellegeme kan påvirke et helt kosmisk system.

Wisam Al-Samad er keramiker basert i Norge.Han har sin utdanning fra Bagdad, Irak. I sitt kunstnerskap arbeider han primært med veggarbeider og skulpturelle installasjoner, hvor han bruker leire, høybrent steingods, luster og kalligrafiske elementer. Han har hatt separatutstillinger og deltatt i en rekke utstillinger og biennaler internasjonalt, blant annet Aveiro Ceramics Biennale i Portugal (2025), Mino International Ceramics Festival i Japan (2024) Kraft Bergen (2024) og Andenne Ceramics Biennale i Belgia (2015). Al-Samads verk er representert i offentlige rom og institusjoner, og han arbeider også aktivt med kunstprosjekter rettet mot barn, unge og eldre, med fokus på håndverk, deltakelse og fellesskap.

MARIUS DAHL

Ønsket adferd

Utstilling i indre sal.

I utstillingen 'Ønsket adferd' viser Marius Dahl nye arbeider i bronse og papp.

Bronseskulpturene tar form som små, hverdagslige scener. Situasjonene fremstår åpne og uavklarte, som øyeblikk revet ut av en større sammenheng. Det er spor av menneskelig tilstedeværelse i hvert scenario, og små forskyvninger bryter med det forventede, uten at det er mulig å peke på en årsak eller hensikt. Det som trer frem er ikke en fortelling om noe stort og dramatisk som har skjedd, men en form for uro uten tydelig adressat.

Skalaen trekker betrakteren nær, samtidig som avstanden opprettholdes, og det oppstår en følelse av å stå utenfor noe man egentlig er en del av. Materialet bærer med seg en historie og forventning om alvor, tyngde og betydning. Sammen med scenenes beskjedne karakter og skala, skaper det en stille spenning og kontrast; små, upåfallende situasjoner hentet fra en tørr og anonym hverdag, der verdighet gis uten at det finnes noe å feire.

Parallelt med bronsearbeidene vises to skulpturer i papp, basert på en detalj hentet fra én av bronseskulpturene. Formen er forstørret og trukket ut av sin opprinnelige skala, en struktur som ligner en veisperring, men nå uten reell virkning. Pappens forgjengelighet undergraver formens funksjon. Uten materialets letthet kunne disse objektene fremstått som påtrengende; i stedet mister de sin autoritet.

Marius Dahl (f.1969, Oslo) har en MA fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS)/Kunsthøgskolen i Oslo. Etter endt utdanning bodde og arbeidet han i ti år i Istanbul, Tyrkia. Arbeidene hans er vist nasjonalt og internasjonalt ved bla. Nasjonalmuseet – Arkitektur (Oslo), Spriten Kunsthall (Skien), Trafo Kunsthall (Asker), Viborg Kunsthal (Viborg), Maçka Sanat Galerisi (Istanbul) og han er innkjøpt av en rekke samlinger som Stavanger kommunes kunstsamling, Oslo kommunes kunstsamling, Trondheim kommunes kunstsamling og Det kongelige Norske Utenriksdepartement.
Dahl har undervist i kunst på høyskoler og universiteter, vært kunstkonsulent og kurator. Han er styreleder i BONO og har hatt en rekke verv i kunstnerorganisasjoner som Buskerud Bildende Kunstnere, Norsk Billedhoggerforening, Kunstnernes hus og Oslo kunstforening.

John, med tittel som hedrer kunstnerens far, er en film sentrert rundt en filminstallasjon med samme navn. Verket er utviklet i samarbeid med et arbeiderklasse-basert team av skuespillere og filmcrew, og utforsker de komplekse båndene mellom familie, sorg og de mangefasetterte lagene av sosial klasse. John stiller spørsmålet: Hvordan navigerer vi i rom som ikke er utformet for oss?

Filmen setter barndomsmalerier laget av Thomas’ avdøde far opp mot overdådige galleriinteriører og maleriske skildringer av perifere urbane landskap fra kunstnerens oppvekst. Disse flettes sømløst sammen med øyeblikk bak kulissene som synliggjør skuespillernes og filmteamets egen subjektivitet, samt arbeidet som ligger bak produksjonen av John. Filmen utfordrer ikke bare tradisjonelle kunstneriske normer, men inviterer også publikum til å konfrontere og reflektere over rommene og fortellingene som i stor grad forblir uadressert i kunstverdenen.

Titled in homage to the artist’s father, John is a moving image work centred around a film installation of the same name, collaborating with an all-working-class cast and crew to explore the intricate ties between family, grief and the multifaceted layers of social class. John raises the question: How do we navigate spaces not designed for us?

The film juxtaposes childhood paintings made by Thomas' late father with opulent gallery interiors and painterly images of peripheral urban landscapes of the artist's youth. These are seamlessly intertwined with behind-the-scenes moments that expose the subjectivity of the cast and crew themselves, and the work that has gone into the production of John. The film not only challenges traditional artistic norms but also invites audiences to confront and reflect upon the spaces and narratives that are often left uncharted in the art world.

Utstillingen Brudd kombinerer to kunstnerskap som over lang tid har kretset om ulike uttrykk og erfaringer. Andrea Gjestvangs fotografier og Anders Kjellesviks særtrykk har tilsynelatende forskjellige visuelle språk og utgangspunkt, men flettes sammen i en felles fortelling om fravær, omsorg og tilhørighet. Mens Gjestvang retter blikket utover, mot konsekvensene av krig og utrygghet, vender Kjellesvik blikket innover, mot det intime og eksistensielle – det som brytes, men også bærer.

Et brudd kan være et sår, en åpning, en overgang. Et skifte i livet, i kroppen, i verden.  Et skille mellom det ytre og det indre.

Gjestvangs fotografiske serie er basert på møter med kvinner i Ukraina – mødre, enker, søstre og døtre som bærer krigens tomrom i sine egne liv. Gjennom en direkte, men følsom dokumentarisk tilnærming undersøker hun hvordan tap og ansvar former hverdagen i en verden der mange menn sendes til fronten, mens kvinner kjemper for å holde sammen restene av et liv.

Kjellesvik arbeider med særtrykk. Arbeidene tar utgangspunkt i fotobasert materiale som bearbeides gjennom lag av pigment, trykk og manuelle inngrep. Prosessen kan speile en lengsel, oppløsning og det irreversible.

Møtet mellom de to perspektivene – det dokumentariske og det abstrakte, danner utstillingens kjerne. Utstillingen bringer sammen fotografi, maleri, grafikk og tekst i et rom der de personlige og de kollektive fortellingene speiler hverandre, og der nærhet ligger sentralt.

Brudd undersøker hvordan kunst kan romme både det individuelle og det kollektive, og hvordan personlige erfaringer kan speile større samfunnsmessige temaer. I spenningsfeltet mellom det poetiske og det politiske oppstår et felles språk for å nærme seg livets sårbarhet og menneskelig motstandskraft.

Med tillatelse fra kunsteren/ courtesy of the artist (Anders Kjellesvik)

Andrea Gjestvang (f.1981 Stange) jobber som uavhengig dokumentarfotograf  med langvarige prosjekter som undersøker kontemporære temaer. Prosjektene hennes har blitt presentert i magasiner som The New York Times, M Le Monde og Die Zeit. Hun har hatt en rekke utstillinger i museer og gallerier i Norge og internasjonalt, og gitt ut tre fotobøker.
Prosjektet og utstillingen er støttet av Fritt Ord, Norsk Fotografisk Fond, Panorama nyheter og tyske VG Bildkunst. 

 Anders Kjellesvik (f.1980 Stord) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunstakademiet i Helsinki og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Kjellesvik har hatt stilt ut og gjennomført prosjekter ved blant annet Bergen Kunsthall, Haugesund Billedgalleri, Hordaland Kunstsenter, Palais de Tokyo, Sydney Biennalen 2008, Malmø Kunstmuseum og er representert av Galerie Michael Janssen, Berlin. Han har deltatt Skulpturbiennalen, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Norsk Tegnebiennale. Han har også gjennomført en rekke offentlige kunstprosjekter, og er innkjøpt av flere samlinger.
Kjellesvik har mottatt prosjektstøtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og Norske Grafikeres Fond.

Med referanser til både antikke og nåtidens bildesystemer, fra kosmologisk geometri til digital optikk, mikroskoper og teleskoper, reflekterer utstillingen Oculus over hvordan vår forståelse av universet formidles gjennom teknologisk forvrengning. Utstillingen binder sammen fortid og fremtid, det kosmiske og det mikroskopiske, og undersøker hvordan måter å se på formes, fragmenteres og transformeres på tvers av tid og skala.
Glasslinser, skulpturer i stål og tre, lys, trykk og fotografi settes sammen for å utforske forvrengt syn som både en materiell og konseptuell tilstand. Sekskantede glasslinser, inspirert av romteleskoper og insekters øyne, skaper unike optiske avvik og fungerer som modulære elementer i skulpturelle undersøkelser av lys. Tre frittstående oculi i stål, belyst av lysbildefremvisere, fungerer som visningsportaler og kaster bevegelige skygger av fragmenterte galakser inn i rommet.

Adwans praksis tar ofte utgangspunkt i ulike geografiske kontekster og personlige erfaringer, og vever sammen fortellinger som deles gjennom en kombinasjon av poesi, fiksjon og dokumentar. Oversettelse og språk fungerer ofte som sentrale elementer i arbeidet hennes, og former hvordan mening skapes og forskyves.

Nora Adwan er en irsk-palestinsk kunstner som bor og arbeider i Bergen. Adwan har en MFA fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen og har studert ved Home Workspace Program ved Ashkal Alwan i Beirut samt ved Kingston University i London. Arbeidene hennes har vært vist ved Sydney Biennial, UKS (Oslo), Astrup Fearnley Museet (Oslo), SAVVY Contemporary (Berlin), e-flux Video Platform, Lydgalleriet (Bergen) og Hordaland Kunstsenter (Bergen).

Referencing ancient and contemporary imaging systems, from cosmological geometry to digital optics, microscopes and telescopes, the exhibition Oculus reflects on how our understanding of the universe is mediated through technological distortion. Binding past and future, the cosmic and the microscopic, the exhibition uses glass lenses, steel and wood sculptures, lights, prints and photography to explore distorted ways of seeing across time and scale.
Hexagonal glass lenses inspired by space telescopes and insect eyes, produce unique optical distortions and act as modular elements for sculptural explorations of light. Three floor-standing steel oculi, illuminated by slide projectors, function as viewing portals, casting shifting shadows of fragmented galaxies into the space. 

Adwan´s work often draws on different geographical contexts and personal experiences, weaving narratives that are conveyed through a combination of poetry, fiction and documentary, where translation and the shift in languages are often used as central elements.

Nora Adwan is an Irish-Palestinian artist who lives and works in Bergen. She holds an MFA from Bergen Academy of Art and Design and studied at the Home Workspace Program, Ashkal Alwan in Beirut and Kingston University, London. Her works have been shown at Sydney Biennial, UKS, (Oslo), Astrup Fearnley Museet (Oslo), SAVVY Contemporary (Berlin), e-flux Video Platform, Lydgalleriet (Bergen), Hordaland Kunstsenter (Bergen).