Med referanser til både antikke og nåtidens bildesystemer, fra kosmologisk geometri til digital optikk, mikroskoper og teleskoper, reflekterer utstillingen Oculus over hvordan vår forståelse av universet formidles gjennom teknologisk forvrengning. Utstillingen binder sammen fortid og fremtid, det kosmiske og det mikroskopiske, og undersøker hvordan måter å se på formes, fragmenteres og transformeres på tvers av tid og skala.
Glasslinser, skulpturer i stål og tre, lys, trykk og fotografi settes sammen for å utforske forvrengt syn som både en materiell og konseptuell tilstand. Sekskantede glasslinser, inspirert av romteleskoper og insekters øyne, skaper unike optiske avvik og fungerer som modulære elementer i skulpturelle undersøkelser av lys. Tre frittstående oculi i stål, belyst av lysbildefremvisere, fungerer som visningsportaler og kaster bevegelige skygger av fragmenterte galakser inn i rommet.

Adwans praksis tar ofte utgangspunkt i ulike geografiske kontekster og personlige erfaringer, og vever sammen fortellinger som deles gjennom en kombinasjon av poesi, fiksjon og dokumentar. Oversettelse og språk fungerer ofte som sentrale elementer i arbeidet hennes, og former hvordan mening skapes og forskyves.

Nora Adwan er en irsk-palestinsk kunstner som bor og arbeider i Bergen. Adwan har en MFA fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen og har studert ved Home Workspace Program ved Ashkal Alwan i Beirut samt ved Kingston University i London. Arbeidene hennes har vært vist ved Sydney Biennial, UKS (Oslo), Astrup Fearnley Museet (Oslo), SAVVY Contemporary (Berlin), e-flux Video Platform, Lydgalleriet (Bergen) og Hordaland Kunstsenter (Bergen).

Referencing ancient and contemporary imaging systems, from cosmological geometry to digital optics, microscopes and telescopes, the exhibition Oculus reflects on how our understanding of the universe is mediated through technological distortion. Binding past and future, the cosmic and the microscopic, the exhibition uses glass lenses, steel and wood sculptures, lights, prints and photography to explore distorted ways of seeing across time and scale.
Hexagonal glass lenses inspired by space telescopes and insect eyes, produce unique optical distortions and act as modular elements for sculptural explorations of light. Three floor-standing steel oculi, illuminated by slide projectors, function as viewing portals, casting shifting shadows of fragmented galaxies into the space. 

Adwan´s work often draws on different geographical contexts and personal experiences, weaving narratives that are conveyed through a combination of poetry, fiction and documentary, where translation and the shift in languages are often used as central elements.

Nora Adwan is an Irish-Palestinian artist who lives and works in Bergen. She holds an MFA from Bergen Academy of Art and Design and studied at the Home Workspace Program, Ashkal Alwan in Beirut and Kingston University, London. Her works have been shown at Sydney Biennial, UKS, (Oslo), Astrup Fearnley Museet (Oslo), SAVVY Contemporary (Berlin), e-flux Video Platform, Lydgalleriet (Bergen), Hordaland Kunstsenter (Bergen).

Utstillingen Brudd kombinerer to kunstnerskap som over lang tid har kretset om ulike uttrykk og erfaringer. Andrea Gjestvangs fotografier og Anders Kjellesviks særtrykk har tilsynelatende forskjellige visuelle språk og utgangspunkt, men flettes sammen i en felles fortelling om fravær, omsorg og tilhørighet. Mens Gjestvang retter blikket utover, mot konsekvensene av krig og utrygghet, vender Kjellesvik blikket innover, mot det intime og eksistensielle – det som brytes, men også bærer.

Et brudd kan være et sår, en åpning, en overgang. Et skifte i livet, i kroppen, i verden.  Et skille mellom det ytre og det indre.

Gjestvangs fotografiske serie er basert på møter med kvinner i Ukraina – mødre, enker, søstre og døtre som bærer krigens tomrom i sine egne liv. Gjennom en direkte, men følsom dokumentarisk tilnærming undersøker hun hvordan tap og ansvar former hverdagen i en verden der mange menn sendes til fronten, mens kvinner kjemper for å holde sammen restene av et liv.

Kjellesvik arbeider med særtrykk. Arbeidene tar utgangspunkt i fotobasert materiale som bearbeides gjennom lag av pigment, trykk og manuelle inngrep. Prosessen kan speile en lengsel, oppløsning og det irreversible.

Møtet mellom de to perspektivene – det dokumentariske og det abstrakte, danner utstillingens kjerne. Utstillingen bringer sammen fotografi, maleri, grafikk og tekst i et rom der de personlige og de kollektive fortellingene speiler hverandre, og der nærhet ligger sentralt.

Brudd undersøker hvordan kunst kan romme både det individuelle og det kollektive, og hvordan personlige erfaringer kan speile større samfunnsmessige temaer. I spenningsfeltet mellom det poetiske og det politiske oppstår et felles språk for å nærme seg livets sårbarhet og menneskelig motstandskraft.

Med tillatelse fra kunsteren/ courtesy of the artist (Anders Kjellesvik)

Andrea Gjestvang (f.1981 Stange) jobber som uavhengig dokumentarfotograf  med langvarige prosjekter som undersøker kontemporære temaer. Prosjektene hennes har blitt presentert i magasiner som The New York Times, M Le Monde og Die Zeit. Hun har hatt en rekke utstillinger i museer og gallerier i Norge og internasjonalt, og gitt ut tre fotobøker.
Prosjektet og utstillingen er støttet av Fritt Ord, Norsk Fotografisk Fond, Panorama nyheter og tyske VG Bildkunst. 

 Anders Kjellesvik (f.1980 Stord) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunstakademiet i Helsinki og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Kjellesvik har hatt stilt ut og gjennomført prosjekter ved blant annet Bergen Kunsthall, Haugesund Billedgalleri, Hordaland Kunstsenter, Palais de Tokyo, Sydney Biennalen 2008, Malmø Kunstmuseum og er representert av Galerie Michael Janssen, Berlin. Han har deltatt Skulpturbiennalen, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Norsk Tegnebiennale. Han har også gjennomført en rekke offentlige kunstprosjekter, og er innkjøpt av flere samlinger.
Kjellesvik har mottatt prosjektstøtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og Norske Grafikeres Fond.

John, med tittel som hedrer kunstnerens far, er en film sentrert rundt en filminstallasjon med samme navn. Verket er utviklet i samarbeid med et arbeiderklasse-basert team av skuespillere og filmcrew, og utforsker de komplekse båndene mellom familie, sorg og de mangefasetterte lagene av sosial klasse. John stiller spørsmålet: Hvordan navigerer vi i rom som ikke er utformet for oss?

Filmen setter barndomsmalerier laget av Thomas’ avdøde far opp mot overdådige galleriinteriører og maleriske skildringer av perifere urbane landskap fra kunstnerens oppvekst. Disse flettes sømløst sammen med øyeblikk bak kulissene som synliggjør skuespillernes og filmteamets egen subjektivitet, samt arbeidet som ligger bak produksjonen av John. Filmen utfordrer ikke bare tradisjonelle kunstneriske normer, men inviterer også publikum til å konfrontere og reflektere over rommene og fortellingene som i stor grad forblir uadressert i kunstverdenen.

Titled in homage to the artist’s father, John is a moving image work centred around a film installation of the same name, collaborating with an all-working-class cast and crew to explore the intricate ties between family, grief and the multifaceted layers of social class. John raises the question: How do we navigate spaces not designed for us?

The film juxtaposes childhood paintings made by Thomas' late father with opulent gallery interiors and painterly images of peripheral urban landscapes of the artist's youth. These are seamlessly intertwined with behind-the-scenes moments that expose the subjectivity of the cast and crew themselves, and the work that has gone into the production of John. The film not only challenges traditional artistic norms but also invites audiences to confront and reflect upon the spaces and narratives that are often left uncharted in the art world.