Bjørg Taranger: Det Hvite Toget

DET HVITE TOGET – Bjørg Taranger, Kunstgarasjen i Bergen 11.01- 03.02 2019
Videoene projiseres på vinduene dag og natt.

Allerede på vei til Kunstgarasjen vil publikum få et møte med kunsten gjennom store vindusprojeksjoner. Videoinstallasjonen på vinduene vil fremtrede gradvis etterhvert som mørket faller på og vises hele natten. Her tar Taranger utgangspunkt i stedets karakter og omgivelser. Kunstgarasjens store vindusflater mot byen, omgivelsene med søppelstasjon, gravplass, landingsplattform for helikopter, sykehus, tog/bybanestasjoner m.m. reflekteres i utstillingens visuelle karakter.

I tillegg til stedets karakter er det Susan Sontags bok Å betrakte andres lidelse som danner bakgrunn for prosjektet, som videre førte Taranger til Kaja Schjerven Mollerins bok – I denne verden: « En bok om Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk. Det er også en bok om hvordan moralspørsmål, for oss alle, er innvevd i hverdagslivet, om hva vi tillegger verdi, om den dype erkjennelsesprosessen det er å vite hva man føler, forstå hvor man ser fra, for å kunne åpne seg for verden.»

Denne erkjennelsesprosessen er prosjektets kjerne.

Taranger retter videre blikket mot vår felles historie, dagens situasjon og framtid,- spesielt i Europa, og stiller spørsmål om ansvar for våre medmennesker. Hvem tar ansvar? Angår det oss?
Videoverket DET HVITE TOGET, refereres til De Hvite Bussene, – krig og flyktningestrømmer. Menneskers rett til å si sin mening er truet. Menneskers rett til å ha et trygt hjem, et sted å bo. Menneskers rett til å reise fritt. Det andre videoverket, ARTIKKEL 19, reflekterer både protest og overvåkning. Installasjonen med 30 Feltsenger komplementerer videoverkene og bygger oppunder mulige situasjoner for krisehjelp; – de gir et fysisk hvilested som indikerer både omsorg , hjelp og håp… Antallet senger refererer til Menneskerettighetserklæringens 30 punkt.

Taranger er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (98) og L’Ecole Regionale des Beaux Art de Nantes (97). Hun arbeider i hovedsak med video- og fotobaserte installasjoner. Tarangerprosjekter kan karakteriseres som et «tidspass», med base i kunstnerens rolle som både betrakter og deltager – en pågående etterforskning av motstridende elementer av estetikk og etikk i det urbane livet. Hennes arbeider er utstilt nasjonalt og internasjonalt. Utover egen praksis er Taranger også medlem i videogruppen Doppler, og en av grunnleggerne av B-OPEN og Kunstjournalen B-Post.

Utstillingen er støttet av Bergen Kommune, BEK og Sivilforsvaret.

OPUS XVI: Nina Grieg

Nina Grieg har bakgrunn fra maleri og jobber parallelt med maleri og objekter/skulptur.
Persepsjon et gjennomgående omdreiningspunkt i arbeidene, og referanser til natur og fysiske betingelser er gjentagende i begge medier. Bak arbeidet med maleri, skulptur og objekter ligger en dyp fasinasjon for kunstens muligheter til å gjøre det forestilte om til noe konkret, og i sin ytterste konsekvens vise til det umulige.
Tematisk omhandler arbeidene mulighetene og begrensingene i måten vi erfarer omverdenen på, både kroppslig og mentalt, ofte med kroppen som referanse og målbar enhet i relasjon til omgivelser. Vår evne til å erobre disse erfaringsrommene undersøkes i møte med maleriske og skulpturelle problemstillinger gjennom formale forenklinger, og omforminger fra det todimensjonale til det tredimensjonale.

Maleriene er laget av tjære på papir montert med pallebånd; objektene er avstøpninger av greiner i farget silikon.

Nina Grieg (f.1972) er utdannet billedkunstner med diplom fra Kunsthøgskolen i Bergen avd. Vestlandets Kunstakademi og Master fra Goldsmiths College i London, og er bosatt i Bergen med atelier ved Kunstnerverksteder cs55. Første separatutstilling ble holdt i 1999, og hun har stilt ut ved bl.a. Hordaland Kunstsenter, Ytter, KABUSOs foajer, Kochi-Muziris Biennalens Collateral Program, EVA International Biennial og Sala Konstforening. Nylig separatutstilling er Yonder ved Trondhjems Kunstforening i 2018, og kommende er ved Visningsrommet USF i 2019.

www.ninagrieg.com

Juleutstilling & Julemarked

I år inviterer Kunstgarasjen for første gang til en utvidet juleutstilling, med en markedsdel hvor vi i tillegg til all den flotte kunsten vår, presenterer varer fra lokale produsenter. Vi har fått med oss skreddersydde klær, ullvarer, møbeldesign, keramikk, leker og kortreiste gaver i mange slag. Vi ønsker velkommen til en bærekraftig julehandel i Kunstgarasjen!

Hestvold & Fenn

Utstillingsperiode: 23.nov-21.des.
UTVIDEDE ÅPNINGSTIDER: Onsdag – søndag 12-17

«På slutten av 80-tallet, etter at det heftige maleriet hadde dominert kunstfeltet fullstendig i godt og vel ti år, var ville fakter og spontane gester blitt ufarbare veier for oss som fortsatt ville male. Men var det mer å hente i modernismens flatemaleri?»

Dette spørsmålet ligger som klangbunn for både Fenns og Hestvolds maleriske praksis. Vi er glade for å kunne vise disse to ulike tilnærmingene til landskapsmaleriet her i Kunstgarasjen.

Stemningslandskap og abstrakt maleri er ikke uforenelig i Harald Fenns kunst. Arbeidene trer frem som lysskimrende naturfremstillinger bak en grid av abstrakte, vertikale linjer og skaper en optisk, romlig virkning av ulike sjikt.
Bruken av sprøytepistol skaper en glatt overflate uten spor av penselsstrøk. Maskeringsteip bidrar til de presist malte vertikale stripene. Arbeidene fremstår som abstrakte med et glimt inn til landskapskategorien; naturmotiver som finnes som et diffust spill mellom lys og skygge, som en truende bakgrunn, bak Fenns ordnede systemer av linjer.

I Thomas Hestvolds arbeider er den tradisjonelle slagmarken for maleriet, rektangelet, erstattet med organiske former som griper inn i, eller legger seg inntil hverandre. Ved å unngå rektangelet, understreker arbeidene seg selv som objekt eller kropp. Maleriene består av to eller flere elementer, der hvert element har en bunnfarge, og et sett linjer i en annen farge, påført med pensel.
Formene i arbeidene er hentet fra egne naturfotografier og fra kunsthistorien.

Mens romantikerne forsøkte å gjenoppdage en tapt Gud i en uendelig natur, forsøker kanskje Hestvold å fastholde muligheten for å få tilfredsstilt et taktilt begjær ved å knytte arbeidene opp til en stadig mer truet natur.

Gerd Tinglum:Om Forandring

I medlemsutstillingen viser vi nå et stort verk av Gerd Tinglum, «Om Forandring». Verket består av malte papirarbeid, og soveposer på gulvet i korresponderende farger til flatene på veggen.
Fargen i partituret forandres av at den består av overmalinger, og ved at forholdet til nabofargen påvirker opplevelsen.
Soveposene kan man legge seg i, og når man omsluttes av fargen, oppstår andre og nye farger. Tinglum arbeider med ulike media i et vidt spekter av tema som alle berører forholdet mellom kontroll og ikke-kontroll og forholdet mellom individ og samfunn. De siste årene har Tinglum hatt utstillinger på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kunstnernes Hus og Kunsthallen Brandts.

Hovedutstilling:Unn Fahlstrøm

Unn Fahlstrøms bakgrunn som videokunstner ligger til grunn for hennes nye arbeider i tekstil. I kunstgarasjen viser hun trådbaserte arbeider på oppspent lerret. Trådene er strukket horisontalt fra den ene siden av lerretet til den andre og dekker nesten hele billedflaten med rette linjer i millimeters avstand mellom hverandre. Noen av trådene fortsetter uavbrutt, mens andre brytes av enkelte sting som tilsammen tegner vertikale linjer og flater i de reduserte komposisjonene.

Fahlstrøms arbeid med tekstiler oppstod som et svar på hvordan å kunne bearbeide analoge videobilder utenfor video. Hun fant paralleller mellom videostrukturene, de horisontale linjene som videobildet er bygget opp av og tråden. Tekstilmediet gjorde det mulig å jobbe detaljert med videostrukturene i store formater. Arbeidene er refleksjoner over såkalt immaterielle medier og hvordan å forholde seg til dem. De er konstruksjoner som åpner opp for en annen forståelse av prosessen som ligger bak billedproduksjonen.

Material Consequences:Keramikk fra Norden og Kina

Kunstgarasjen er valgt som eneste norske galleri for vandreutstillingen av keramiske arbeider, Material Consequences, som åpner i Kunstgarasjen 21. september. Utstillingen vises i Kina, Danmark og Norge. Kurator for utstillingen er den kjente kinesiske kuratoren Zhang Ting i samarbeid med Bjørn Inge Follevaag.

De representerte kunstnerne er Chen Xiaodan, Heidi Bjørgan, Astrid Sleire, Trine Hovden, Krestine Harboe og Linda Sormin. Alle har internasjonalt nedslagsfelt og anerkjente kunstnerskap.

Hovedutstilling: «Kretsløp» av Reinhard Haverkamp

«KRETSLØP» av Reinhard Haverkamp
Åpning Fredag 21. sept. Kl.19
Utstillingsperiode 21.sept – 14. okt.

Kunstgarasjen er glade for å kunne presentere en spennende ny utstilling med den kjente Bergensbaserte skulptøren Reinhard Haverkamp. Haverkamp er født i Tyskland og har bodd de siste 18 år i Bergen. Han er kjent for en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag og har en internasjonal praksis.

I Kunstgarasjens hovedrom vil Haverkamp vise en stor skulptur i kryssfiner, som balanserer på kanten av det materialet kan tåle. I tillegg viser han mindre skulpturer i stål, og en vind-skulptur utenfor Kunstgarasjen.

Haverkamps skulpturer befinner seg hele tiden i et spenningsfelt mellom materialets egenskaper og det formen tillater materialet å gjøre. Han jobber med problemstillinger omkring balanse og likevekt, og hvordan formgivningen kan utnytte materialet. Tittelen «Kretsløp» viser til denne dialogen mellom form og materiale.

Lysverket: Tom Kosmo

I Kunstgarasjens satelittutstilling på Lysverket, presenterer vi verk av Tom Kosmo.
Tom S. Kosmo (født 1975, Fauske) er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen, avdeling for grafikk. Han arbeider innen flere tradisjonelle medier som maleri, tegning og skulptur, men er kanskje mest kjent for sine trykk i den grafiske teknikken mezzotint.
I Kosmos produksjon vil mediets historie og førmoderne estetikk ofte ligge til grunn for hans kunstneriske valg, som alltid leder frem mot spørsmål knyttet til billedrommets autoritet, autonomi og utvikling. En figurativ surrealisme som tvinger sammen impulser fra hollandsk barokk, Theodor Kittelsen og norsk naturromantikk. Sentralt i motivkretsen står naturstudier, og paradokser knyttet til dem post-naturens tid. Kosmo arbeider derfor ikke direkte fra naturen, men fra kulturens fremstillinger av den. Elementer fra både eldre kunst og illustrasjon, populærkultur, private fotografier og miniatyrmodeller utgjør refe-ransematerialet for Kosmos høyst personlige «natur» og enkeltindividets møte med den.